Bakgrunnen debitor cessus rett til å motregne overfor

Bakgrunnen for denne
regelen om at debitor cessus kan gjøre gjeldende motregning mot cesjonaren, kan
søkes i faktum at dersom det foreligger kunnskap om kravet på erververs side,
er det ikke legitimt å avskjære debitor fra å opprettholde dette. Et slikt
synspunkt kan forankres – som tidligere nevnt – i de prinsipper som utledes fra
gbl. § 25, samt tanken om lojalitet og redelighet i kontrakts- og skyldforhold.

For det som er å betrakte
som omsetningsgjeldsbrev, vil det rettslige grunnlaget for motregning følge av
gbl. § 18. Her er reglene vesentlig forskjellige fra det som er tilfellet for
de enkle gjeldsbrev. Forskjellen kan søkes knyttet til de
legitimasjonsvirkninger som gjelder for denne dokumenttypen. Det følger av
paragrafen at vilkåret for motregning i disse tilfellene er der hvor cesjonaren
hadde faktisk kunnskap om motkravet, hvilket illustreres av ordlyden «visste». Her
er det altså ikke tilstrekkelig med en forsvarlighetsvurdering hvor det kan
godtgjøres at cesjonaren burde visst.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

Bakgrunnen for denne
motregningsadgangen kan igjen kobles opp mot det som ble fremholdt i det
tidligere avsnittet, vedrørende gbl. § 25 og det alminnelige formuerettslige
prinsipp om at ingen kan overdra en større rett enn han selv har. Dersom
cesjonaren skulle kunne unntas motregning fra debitro cessus, ville dette i
praksis bety at hans krav ville blitt større enn det som var tilfelle for den
opprinnelige kreditor.

Når det gjelder debitor
cessus rett til å motregne overfor cesjonaren, vil det rettslige utgangspunktet
for de enkle gjeldsbrev, være gbl. § 26. Av denne regelens første punktum
fremgår det at debitor kan motregne overfor kreditor «når han vart eigar av
kravet før han fekk veta om avhendinga eller fekk nokon tanke om henne». Ordlyden
hjemler her det som best kan betraktes som et unntak fra det
gjensidighetsvilkåret som er gjennomgående i motregningsregelverket. Videre
stilles det i bestemmelsens annet punktum et krav om at dersom motkravet ikke
har forfalt før cesjonen, vil det være nødvendig at det forfaller samtidig med
hovedkravet, eller at kravet må være forfalt på tidspunktet debitor fikk
kunnskap.

Motregning kan i korte
trekk angis for å være en oppgjørsform som finner sitt grunnlag i
sedvaneretten. Denne oppgjørsformen gir debitor mulighet til å trekke fra et
krav han har på kreditor i det krav som kreditor har på ham. Bergsåker
illustrerer dette got på s. 235 i Pengekravsrett,
3. utgave, hvor han skriver at dersom «A skylder B 500 kr, og B skylder A 700
kroner … kan kravene avregnes mot hverandre … så langt de dekker hverandre.
Resultatet blir at B etter motregning … skylder A 200 kroner, mens er A er
kvitt sin gjeld til B». Ut fra dette eksempelet kan man kortfattet si at ved
motregning så settes de to respektive kravene opp mot hverandre, og faller bort
så langt de samsvarer beløpsmessig.

Debitor
cessus rett til å motregne overfor cesjonaren

Annerledes er det for
tilfeller som faller inn under § 17. Av denne bestemmelsen fremgår det en rekke
forhold som debitor i alle tilfeller kan påberope seg som innsigelser overfor
cesjonar. Her nevnes det bl.a. der hvor gjeldsbrevet er fremkalt under tvang,
der hvor det er forfalsket eller hvor det er skrevet under av noen andre på
debitors vegne uten at debitor har utstedt en fullmakt. Ut fra ordlyden og
sammenlignet med § 15 må dette kunne sies å være en sterk innsigelsesrett for debitor overfor cesjonaren.

I § 15 første til fjerde
ledd står det skrevet at avhender av gjeldsbrev ikke kan gjøre gjeldende en
rekke innsigelser byggende på mer eksplisitt angitte forhold, f.eks. at
gjeldsbrevet ble avhendt uten debitors vilje etter at han hadde signert på det,
at han ikke har fått det vederlag han hadde krav på mv. Imidlertid følger det
av bestemmelsens femte ledd at dersom mottakeren av gjeldsbrevet kjente til
eller burde ha mistanke om forholdene nevnt i regelens andre til fjerde ledd,
vil debitors innsigelser ikke gå tapt. Bestemmelsen hjemler etter sin ordlyd
det som best kan betegnes som en svak innsigelsesrett
for debitor.

En viktig del av debitor
cessus rett er at han kan gjøre gjeldende noen forskjellige innsigelser mot
cesjonaren i tilfeller hvor slike forhold gjør seg gjeldende. Disse
innsigelsene kommer til uttrykk i gbl. §§ 15 og 17.

Bestemmelsen i gbl. § 25
vil være en potensiell torn i siden for cesjonaren dersom debitor cessus skulle
inneha eventuelle innsigelser mot det gjeldende kravet, og cesjonaren ikke var
klar over dette da han tok over kravet fra fordringshaveren. Slike eventuelle
innsigelser vil i stor grad bidra til å redusere den faktiske verdien av
kravet. Av hvilke innsigelser som gjelder kan det trekkes frem de som
fremholdes i §§ 15 og 17. Bestemmelsen i § 15 kan beskrives som en svak
innsigelsesregel. Dette kommer til uttrykk i bestemmelsens siste ledd hvor det

Ordlyden som sier at ved
avhendelse av enkelt gjeldsbrev «får ikkje mottakaren betre rett en avhendaren»
illustrerer det alminnelige formuerettslige prinsipp om at ingen kan gi, selge
eller overdra en større rett enn han selv har. Regelen i gbl. § 25 må ut fra
dette leses i sammenheng med det formelle utgangspunkt om at det gjelder en fri
adgang til å overdra pengekrav på pengekravsrettens område. Dette
utgangspunktet ville ikke vært forsvarbart dersom rettsposisjonen til mottaker
ville forflyttet debitor cessus beskyttelsesverdige interesser.

Innledningsvis kan det
her fremholdes at den overordnede regel for gjeldsbrev er gbl. § 25. Av denne
regelen fremgår det at i de tilfeller hvor noen avhender et gjeldsbrev «får
ikkje mottakaren betre rett enn avhendaren». Dette gjelder som lovens
hovedregel, mens det videre i paragrafen gjøres unntak der hvor «anna fylgjar
av særlege rettsreglar».

Cessus
rett til å fremholde innsigelser mot cesjonar.

Med enkle gjeldsbrev menes de gjeldsbrev som ikke omfattes i gbl. § 11.
De enkle gjeldsbrev må sådan utledes negativt ut fra § 11 pkt. 1 til 4. Dette
kommer til uttrykk gbl. § 24, om dog på en noe upresis måte. Bergsåker
fremholder i sin Pengekravsrett, 3.
utgave at de enkle gjeldsbrev således vil være de gjeldsbrev som ikke
inneholder ordretillegg, jf. § 11 pkt. 2, ikke inneholder pantsettelse etter §
11 pkt. 3, og hvor det heller ikke klart uttrykkes at det er et
omsetningsgjeldsbrev, jf. § 11 pkt. 4.

Et omsetningsgjeldsbrev kan betegnes for å være en undertype av
gjeldsbrevdefinisjonen gitt i det øvre avsnitt. I gbl. § 11 er det vist til
fire ulike typer omsetningsgjeldsbrev, herunder «ihendehvargjeldsbrev», jf. pkt. 1, «ordregjeldsbrev», jf. pkt. 2, «pantobligasjon»,
jf. pkt. 3, og «namnegjeldsbrev», jf.
pkt. 4. Disse fire dokumenttypene er i all hovedsak dokumenter som er laget med
tanken om at de skal omsettes. Reglene for omsetningsgjeldsbrev er således i
større grad beskyttende overfor erverver. Dette presenteres godt av Bergsåker i
hans Pengekravsrett, 3. utgave.

I korte ordlag kan et
«gjeldsbrev», ut fra forarbeidene til gjeldsbrevloven defineres som «skriftlige
og i det ytre selvstendige løfter om å betale penger». Dette er en definisjon
som, selv om den ikke er definert noe sted i loven, synes å være trykket til så
vel teoriens som rettspraksisens bryst. Ut fra den ovennevnte setning kan det
utledes tre vilkår for at
gjeldsbrevdefinisjonen kan gjøres gjeldende: For det første må løftet være
skriftlig. Videre er det et vilkår at dette skriftlige løftet må fremstå som
selvstendig. Dette kan tolkes som et vilkår om at løftet må være ubetinget. Det
avsluttende vilkåret er at løftet som gis i det skriftlige dokumentet må angå
penger, nærmere bestemt en eksplisitt sum.

Hva som er et
«gjeldsbrev» er i denne sammenheng helt sentralt, både for å avgrense mot andre
kravstyper innenfor faget Pengekravsrett, men også for å skille mellom hva som
kan utledes for å være såkalte enkle
gjeldsbrev og det som kalles for omsetningsgjeldsbrev.

«Gjeldsbrev»

Innledningsvis kan det
presiseres at med formuleringen «overdragelse» søker oppgaveteksten å begrense
besvarelsen mot bl.a. pantsettelse. Dette til tross for at bestemmelsene som er
de aktuelle for denne oppgaven bærer store likhetstrekk med reglene om
pantsettelse, faller sistnevnte utenfor besvarelsens siktemål. Videre ligger
det i begrepet «gjeldsbrev» et klart indisium på at andre krav som er aktuelle
på formuerettens område, ikke skal behandles. Helhetlig må oppgaven kunne sies
å søke en dyptgående drøftelse av bestemmelsene knyttet til forholdet mellom
cessus og cesjoner i tilfellet av cesjon. Oppgaven vil bli disponert slik at
det først gjøres rede for gjeldsbrevbegrepet, før det således vil bli drøftet
cessus rett til å fremme innsigelser mot cesjonaren. Videre vil det bli belyst
hvilke muligheter cessus har til å motregne overfor cesjonaren. Det rettslige
utgangspunktet for oppgaven vil fortrinnsvis være gjeldsbrevloven, lov av 17
februar 1939 nr. 1 (heretter også omtalt som gbl.).

Det overordnede tema for
denne besvarelsen er forholdet mellom debitor cessus og cesjonar ved
overdragelse av gjeldsbrev. Dette må kunne hevdes å være et av de mest sentrale
temaer innenfor formueretten, og byr på en rekke utfordringer hva gjelder både
forståelse og omfang. Sentralt blir derfor å avgrense teksten og fremheve de
mest kritiske punkter innenfor overdragelsesforholdet mellom debitor cessus og
cesjonar.

Innledning

x

Hi!
I'm Owen!

Would you like to get a custom essay? How about receiving a customized one?

Check it out